Category Archives: Ukens leder

”Det gode mennesket fra Sezuan”

Jone Trovik, portrett til disputasVi fortsetter med Brecht-sitater; denne gang med følgende begrunnelser:

– Invitasjon fra rektor til å se nettopp dette stykket.

– Det gode menneske: Vi har denne uken mistet to fremtredende akademikere og samfunnsdebattanter: Per Fugelli og Frank Årebrot. Fugelli har vært underviser ved UiB, og jeg husker enda hans tordentale til en gjeng med veldig nybeslåtte medisinerstudenter om egoisme (lønnskrav) versus samfunnsansvar (fremme pasientenes og samfunnets beste). Årebrot var en usedvanlig god formidler som forbilledlig engasjerte studentene med fantastiske forelesninger. Skikkelige forbilder! Fred over deres minne.

– Sezuan: Byen Sezuan er angitt å være i Kina. Den finner jeg ikke ved geografisøk, det mest nærliggende blir regionen Sichuan i sydvestlige Kina, med provinshovedstad Chengdu, og vel 14 millioner innbyggere. Uansett; dette er laaangt vekke og ganske fremmedartet sammenliknet med Norge. Og hva har dette med ukens leder å gjøre? INTERNASJONALISERING. Punkt tre på dekanens liste over satsningsområder.

Å fremme samarbeid på tvers av landegrenser gir oss større tilfang av flinke fagfolk. Når jeg nå har gjennomgått listen over stipendiater, er det opptil flere asiatiske (og ellers ikke-norskklingende) navn. Å få svar på e-post på engelsk, og at vi ser nødvendigheten (og muligheten ved) å publisere K2-nytt også på engelsk, viser at vi tiltrekker oss internasjonale medarbeidere. Kjempefint! Og K2 oppfordrer sterkt ansatte (og studenter) om å dra ut. Selv har jeg hatt et halvt år postdok i Hong Kong; en opplevelse for hele familien (jada, det gikk fint å ha barn på internasjonal skole der, og min ektefelle hadde tilsvarende akademisk opphold), og både undervisnings- og forskningssamarbeid ble initiert og senere forlenget.

Det finnes mange muligheter for internasjonalt samarbeid. Horizon2020 (EUs forsknings- og innovasjonsprogram) er ett slikt program som har kick-off-seminar 31. oktober (se annonsering senere i K2-nytt). Der vil det bli presentert de ulike programmene, inkludert Helse, Demografiske forandringer og velferd («wellbeing»). Sjekk om dette er av interesse for ditt miljø!

Jone

”Mens vi venter på Godot”

Jone Trovik, portrett til disputasI påvente av ny instituttleder (siden vår forrige er blitt dekan) er altså jeg blitt konstituert i denne funksjonen og skal skjøtte dette vervet etter beste evne. Jeg kan nåes på interntelefon (7 4295), mobil (924 25 171) og e-post (mailto:jone.trovik@med.uib.no eller jone.trovik@helse-bergen.no). De som trenger å møte meg direkte, er velkommen på mitt kontor på KK (4. etasje i korridoren mot Ulriken)! Det er en liten spasertur fra BBB / laboratoriebygget / sentralblokken, men kan jo bidra til de 10 000 skritt en bør få med seg i løpet av en dag.

For å følge opp dekanens ”tiltredelseserklæring” er det tre hovedsatsingsområder (rangert!) for fakultetet som det er naturlig at vårt institutt følger videre:

  1. Fokus på studentene

Som studieleder (har veldig mange hatter akkurat nå) er det gledelig å få så tung vekting av dette. Universitetets kjerneaktivitet må fremmes HVER dag. Ved utlysninger/ansettelser må vi ta undervisningskvalifikasjoner på alvor. Tenk på hva den enkelte stilling/ansettelse vil kunne innebære i relasjon til undervisning. Og et hjertesukk fra studieadministrasjonen: alle undervisere må huske å benytte Mitt UiB/Canvas for å sjekke sin timeplan og legge ut undervisningsmateriell! Det er ingen andre som gjør dette for deg.

Det kommer pedagogikk-kurs for stipendiater/postdoktorer/akademiske bistillinger. Det gleder vi oss til.

  1. Interaksjon med andre institutt og fakultet ved Universitetet i Bergen

Samarbeid ”på tvers” gir mulighet for nye ideer og styrking av eget fagmiljø med bidrag utenfra. Det gjelder å finne møtepunkter for å finne kontakter/samarbeidspartnere. Første slik tverrfaglige møtepunkt kommer allerede 4. oktober. Da er det digital myldredag i Grieghallen. Der kan en få ulike verktøy demonstrert fra mer enn 20 unike miljø ved UiB. Hva har andre tatt i bruk? Hvordan kan dette tilpasses mitt behov? Kanskje er det noen smarte løsninger som jeg aldri har hørt om?

  1. Internasjonalisering

Dette vil jeg ta opp i en senere leder.

Og med hensyn til referansen i tittelen til Becketts stykke: Jeg håper kommunikasjon innad i K2 ikke oppfattes like absurd.

Jone

Shalom ve lehitraot

k2nytt_2017_uke-35_ukens-leder”Fred og på gjensyn” er vanlig å si i Israel der jeg skal tilbringe det neste halvåret som gjesteprofessor ved The Weizmann Institute of Science. Sabbatsårordningen er en fantastisk mulighet til å etablere nye samarbeid, bygge nettverk og få tid til å planlegge prosjekter og skrive søknader. Nettverket er ikke bare nyttig for professoren selv. Det gir også muligheter for andre i forskningsgruppen til å reise på utvekslingsopphold. Flere av gruppene på instituttet har utnyttet dette på en forbilledlig måte, for eksempel diabetes- og lungeforskningsgruppene.

Utenlandsopphold krever planlegging ikke bare av det faglige, men også av det praktiske med tanke på jobb og studier for partner, skole for barn og bosted. Fakultetet lyser hvert år ut utenlandsstipend, og midler kan også søkes fra Helse Vest, Forskingsrådet og andre legater og fond. Søknadsfrist for forskningstermin er 1. mai hvert år.

Mindre vanlig er det at utlendinger søker seg til oss for sabbatsopphold, men det bør være et mål for K2 å tiltrekke seg flinke forskere fra utlandet som ønsker å tilbringe et år hos oss. Husk å tenke at dette også er en mulighet.

Til slutt vil jeg takke av som visestyrer og min korte gjesteopptreden som instituttleder med å si shalom ve lihitraot. Nå tar Jone over fram til ny instituttleder er klar til å tiltre om ikke alt for lenge.

Gode ønsker for helgen og resten av 2017.

Eystein

Kan vi skape en innovasjonskultur ved medisinsk fakultet?

k2nytt_2017_uke-34_ukens-leder_helge-raeder_portrettEn forsker ved UiB publiserte nylig et meget interessant vitenskapelig arbeid som potensielt kan bane vei for et nytt behandlingsprinsipp for å styrke muskulaturen. I et intervju med BT spurte journalisten om oppdagelsen kunne gi inntekter til forskeren eller UiB. Forskeren ristet på hodet før han svarte: Det har jeg ikke tenkt på. Jeg er mest opptatt av å hjelpe folk. Det er derfor jeg forsker. Inntekter er mindre viktig.

Det er forståelig at forskeren ønsker å ha primærfokus på oppdagelsen. Men funnet har kun en potensiell nytteeffekt inntil noen realiserer funnet som en nyvinning. Det er dette som er forskjellen på forskning og innovasjon. Og det er nettopp her hvor forskeren gjennom sin ekspertise kan forkorte veien til pasientbehandling, og samtidig skaffe seg ekstra kilder til ekstern finansiering og i tillegg skape nye arbeidsplasser.

Ved Klinisk institutt 2 har Audun Nerland i vår ledet en gruppe som har sett på forhold som kan forbedre innovasjonsevnen ved instituttet. Gruppen peker blant annet behov for bevisstgjøring om innovasjon og kommersialisering, opplæring i trinnene i innovasjonsprosessen, fysisk tilrettelegging (fasiliteter og møteplasser), informasjon om innovasjonsrettet forskningsstøtte (f.eks. NFRs FORNY2020, BIOTEK2021, BIA) og merittering hvis man bidrar til innovasjon. Innovasjon er ikke bare aktuelt innen forskning, men også undervisning, noe professor Jarle Rørvik (K1) sitt Adap-prosjekt (Adaptive Online Learing Environment) illustrerer.

Jeg håper at alle, ved siden av publisering og formidling av sine forskningsresultater, også vurderer innovasjonspotensialet. Så skal jeg som nyoppnevnt prodekan for innovasjon gjøre mitt for å legge forholdene best mulig til rette. En av de første oppgavene mine blir å finne leietakere til det nye Inkubatorbygget, som er planlagt på parkeringsdekket bak Laboratoriebygget, på en slik måte at det bidrar til å fremme en kultur for innovasjon.

 Helge

Vi trenger flere bidrag til undervisning

Jone Trovik, portrett til disputasKjære alle K2ere,

Velkommen til nytt studieår som undervisere og tilretteleggere/bidragsytere til all den undervisning vi bidrar inn i.

Medisin 2015 (”ny studieplan i medisin”) rulles ut, og i høst er den gamle ”propedeutikkterminen” helt omorganisert. Det er økt opp med hensyn på undervisning i undersøkelsesteknikk/journalskriving, og vi trenger akutt flere friske krefter til å delta. Det er derfor alle stipendiater har fått e-post fra meg for å forespørre med hensyn på bidrag til denne undervisning nå. Men vi trenger bidrag også fra andre fagbakgrunner, derfor har jeg bedt om informasjon om hver enkelt sin bakgrunn. Vi vil trolig komme tilbake med forespørsel om annen undervisning senere.

Undervisning er et av hovedansvarsområder for universitetet, og alle stipendiater skal faktisk også utvikle undervisningsferdigheter (formidling) i løpet av sitt PhD-løp. Vi håper derfor at både stipendiater og veiledere ser viktigheten av bidrag inn i undervisning, også for dem som har stipend utenom UiB.

Jeg har fått MANGE positive svar. Tusen takk til de av dere som viser interesse for å bidra inn, og til de som ikke enda har svart, håper jeg å få en tilbakemelding.

Riktig god undervisningshøst!

Jone

Tenke det, ville det, gjøre det

Ultrafiolett EysteinMange av oss så hvordan Karsten Warholm ble verdensmester og vant 400 meter hekk i London onsdag. En fantastisk prestasjon som viser hvordan et talent kan, med systematisk arbeid, sette seg de høyeste mål, og nå dem.

La denne bragden være en inspirasjon for oss på K2. UiB er i likhet med Ulsteinvik ikke metropoler for vitenskap og idrett, men vi kan likevel levere prestasjoner i topp internasjonal klasse innen forskning, undervisning og formidling. Selv om Warholms suksess først og fremst er hans egen fortjeneste, er den også et resultat av gode hjelpere og et tilrettelagt miljø rundt. Derfor er det viktig universitetet sentralt, fakultetet og instituttet alle legger til rette for at talenter skal kunne utvikle seg og vise seg fram. K2 vil arbeide for at alle ved instituttet skal kunne bli blant de beste på sitt område, og den nye instituttlederen vil være sentral i dette arbeidet.

Da søknadsfristen til stillingen som instituttleder gikk ut 4. august, hadde 4 godt kvalifiserte personer søkt. Nå vil den sakkyndige komiteen ta fatt på arbeidet med å finne fram til den best egnede søkeren som vi håper kan ta fatt på arbeidet 1. september. Fram til da vil jeg lede instituttet.

Med håp om en fruktbar høst,

Eystein

Konstituert instituttleder

 

Takk for meg

Per BakkeDette er den siste K2Nytt-lederen før sommeren og den siste jeg skriver som instituttleder på K2. Jeg vil benytte anledningen til å si takk for meg. Det er vel fire år siden K2 ble dannet, og det har skjedd mye på disse årene. Jeg har ikke tenkt å la denne lederen være en oppsummering av hva vi har greid og ikke greid i løpet av denne tiden. Det har vært både opp- og ned-turer, men uansett har jeg følt en fantastisk støtte og velvilje fra alle hold på instituttet.

Med K2 sine 320 ansatte, som opprinnelig kom fra fire forskjellige institutt, er det klart at det har vært interessemotsetninger og ulike oppfatninger når veien skulle stakes ut, men jeg har alltid merket en stor interesse og glød for det vi har diskutert. Folk har oppriktig ønsket å finne gode løsninger, og de gangene veivalget ikke ble som noen ønsket, har de akseptert det.

Stillingen som ny instituttleder vil snart bli lyst ut. Jeg håper at mange vil vurdere å søke. Det er virkelig givende å jobbe med K2-gjengen. Det er fantastisk mange bra folk på K2, enten vi snakker om administrative, teknikere eller vitenskapelige ansatte. Jeg ønsker at den som overtar, blir møtt med den samme vennlighet som jeg er blitt til del. Det er fortsatt mange store oppgaver som venter den nye ledelsen.

Takk for følge alle sammen!

Per

The Times They are a-changin

Ultrafiolett EysteinBob Dylan synger om at det er på tide å våkne opp for tidene har forandrer seg; så også for UiB og K2. UiB-styret fattet to vedtak 1. juni som berører oss. Det ene virker uanselig; vi skal nå hete «Det medisinske fakultet» – enkelt og greit, men samtidig tydelig og kraftfullt. Det andre vedtaket, at Per Bakke er tilbudt stillingen som dekanus berører mer. Jeg mottok nyheten med blandede følelser. Jeg ble svært glad på Pers og egne vegne; Det medisinske fakultet får en ny og visjonær leder. Baksiden er imidlertid at K2 snart står uten sjef.

Per har ledet instituttet gjennom en stor og omfattende omorganisering og har klart å få grupper fra ulike institutter til å jobbe godt sammen med et lavt konfliktnivå. Under Pers ledelse har virksomheten hatt en imponerende vekst. K2-forskere publiserer regelmessig i «top tier» tidsskrifter, får tilslag fra nasjonale (K.G.-Jebsen, NFR, Kreftforeningen) og internasjonale fond og organisasjoner (EU, Novo Nordisk). Vi har klart å betale ned gjeld og har skaffet oss et handlingsrom som muliggjør strategiske grep for å ytterligere å forbedre kvaliteten på forskning, undervisning og formidling.

Per etterlater seg med andre ord et institutt med god vitalkapasitet og lite obstruktivitet. Når han 31. juli strekker fram høyre arm med stafettpinnen, hvem står klar til å gripe den og utfordringen med å lede K2 videre?

Instituttledelsen tenker at det skal være mulig å drive egen forskning og samtidig lede K2, noe Per har vist er mulig med sine om lag 130 artikler publisert siden 2010. Den nye instituttlederen får egen postdocstilling, en administrasjon som kan avlaste, og mulighetene til å bygge opp en tjenlig ledergruppe – alt for å legge til rette for høy faglig aktivitet.

Vi håper at «The Times They are a-changin» på en positiv måte og at mange, både interne og eksterne, ser mulighetene som ligger i stillingen som instituttleder og søker.

Eystein

Digitalisering ved UiB

Per BakkeDet er kommet sterke føringer fra forskningsdepartementet om at universitetene skal satse på digitalisering. Det gjelder på alle felt. Hittil har vi tenkt at digitalisering skal forenkle de administrative tjenestene. I de senere årene har også digitalisering av undervisning og eksamen kommet på dagorden. Et godt eksempel er ikke minst arbeidet til Martin Biermann, som han vant fakultetets formidlingspris på i år.

Men også forskning kan dra nytte av digitalisering. Som ledd i arbeidet med å etterkomme føringene fra departementet, har UiB vedtatt en digitaliseringsstrategi. Det skal her settes ned grupper som skal se på både den administrative og den faglige nytten av digitalisering. Jeg har hørt enkelte anføre at digitalisering er bare en måte universitetet skal overføre sekretæroppgaver til de vitenskapelig ansatte. Det er en for enkel måte å se det på.

Universitetet planlegger en «Digital myldredag» i Grieghallen 4. oktober 2017. Hensikten er å presentere ulike måter digitalisering kan brukes til å fremme både undervisning, forskning og administrative tjenester på. De som har prosjekter som kan presenteres der, bes melde fra på e-post til org2022@uib.no innen mandag 12. juni.

Uansett, «Digital myldredag» vil være åpen for alle. Merk datoen, digitaliseringen kommer uansett. Da kan det være greit å være med på ferden. Kanskje kan man få ideer til egen undervisning, forskning eller administrasjon.

Per

Vel overstått OSCE

Jone Trovik, portrett til disputasTakk til OSCE-ladden Ketil Grong for stødig organisering, motivering, arrangering og evaluering. Og takk til dem som laget oppgaver og bidro som eksaminator/sensor samt tidtager/organisering.

For de som ikke har skjønt hva dette er; Objective Structured Clinical Exam, til erstatning for tradisjonell muntlig eksaminering. Det lages stasjoner med en oppgave som skal være klinisk rettet, i år hadde de 14 ulike oppgaver som ble kjørt parallelt to ”runder”. Altså hver oppgave dubleres; avholdes i to ulike rom med hver sin eksaminator=sensor. Studentene var denne gang innom 14 ulike oppgaver; stemmegaffelprøve, makroanatomi: identifisere hjertestrukturer, hypertensjon/Kontorblodtrykk: måling av blodtrykk, hjerteauskultasjon, halspalpasjon, abdomen og rektaleksplorasjon, leddstatus-undersøkelse, hjerte-lunge-redning, taking og tolking av normalt EKG, anamneseopptak (kommunikasjon), mikroskopi/evaluering av dyrkningsskåler, hofteundersøkelse og tilslutt geriatri (sistnevnte post vet jeg ikke helt hva gikk ut på).

OSCE-ladden med teknisk assistent rigget dagen før (på Medisinsk Ferdighetssenter og kurssaler BBB-bygget, noen få eksaminatorer stakk innom. 32 studenter deltok på eksamen, to ”hvilestasjoner” innimellom de 14 aktive eksamineringsstasjoner= 2,5 timer aktiv eksaminering. etter eksamen 4 timers rydding.

Konklusjon; Studentene var fornøyde. OSCE generalen sliten (men fornøyd?), men trenger mer PRAKTISK/ADMINISTRATIV hjelp neste gang.

Utfordringer: elektronisk løsning for hvordan registrere resultat pr stasjon umiddelbart må anskaffes. Når dette rulles ut i stor skala; 160 studenter hver vår 6. Semester trengs flere parallelle sirkler og både areal og utstyr må multipliseres.

Neste OSCE høst 2017 er 8. November. Da forutsetter at ALLE grupper fra K2 med undervisningsbidrag inn ilp. 1.-6..semester (dvs tre første studieår) SKAL utarbeide minst en stasjonsoppgave hver og ha tilgjengelig tre personer som kan være eksaminator/sensor pr oppgave en leverer. Dvs. INGEN ordinær undervisning denne dag. Og det forutsetter at man har personell tilgjengelig (ingen god dag å planlegge/reise på kongress/møte…).

Vår 2018 skal vi ha første OSCE for hele kullet, dvs 5 parallelle sesjoner. Vi vil trenge 65 eksaminatorer og da blir det definitivt FACULTY LOCKDOWN. Dato vil bli annonsert tidlig på høsten, slik at undervisere kan allokeres hit.

Men før den tid: god pinse!

Jone

Fake news – angår det oss?

Per BakkeUndertegnede har denne uken deltatt på ATS (den amerikanske lungekongressen) i Washington med ca. 20 000 deltakere. En av sesjonene dreide som om global oppvaring og lungehelse. Møtet var delt i to, hvor første del var vitenskap og andre del politikk. Denne lederen tar utgangspunkt i del to. En av foredragsholderne var Carol Browner, miljørådgiver for Obama og tidligere leder for EPA (Environmental Protection Agency). Hun ga en heller rystende beskrivelse av hvordan store bransjer som olje-, kull- og bilindustrien kjører systematiske kampanjer for å spre desinformasjon om miljø og helse. Disse kampanjene får tobakksindustriens politikk for å få desinformere om sigarettrøyking og helse til å blekne. Disse industriene har nå fått støtte av EPAs nye leder under Trump-administrasjonen, Scott Pruitt. Han har sagt opp forskere, stengt EPA sine nettsider, og planlegger å redusere EPA med 30%.

Angår dette oss? Ja, på samme måte som det angår alle andre, men det angår særlig oss som forskere, påpekte Carol Browner. Det er viktig at vi som forskere står opp mot denne desinformasjonen. I denne saken gjelder det forskere som har greie på miljø og helse, men neste gang kan det være andre felt.

Vi som forskere har hatt en tendens til i liten grad å formidle kunnskap til allmennheten. Det som teller, er vitenskapelige tidsskrifter. Men tidene har forandret seg, og det må vi også. Mer enn noen gang er det viktig at vi står opp mot fake news og alternative fakta. Å publisere i faglige tidsskrifter utelukker ikke at vi også kan formidle kunnskap i tradisjonelle medier og også sosiale medier. Et godt eksempel er innlegget til Becky og Kristin fra K2 om konsekvenser av manglende vaksinasjon.

Falske data og alternative fakta må bekjempes. Der har særlig universitetsansatte et ansvar!

Per

Ukens leder: ERC utlysninger

HelgeERC ble etablert for å legge til rette for langtidsfinansiering for forskere som driver med banebrytende, høy-risiko/høy-gevinst forskning der intensjonen er å etablere fremragende forskningsmiljøer i Europa. Høy vitenskapelig kvalitet er derfor det eneste evalueringskriteriet ved valg av forsker og forskningsprosjekt. Det banebrytende og ambisiøse prosjektet må balanseres med mulighet for suksessfull gjennomføring. I tillegg evalueres den intellektuelle kapasiteten, kreativiteten og forpliktelsen til prosjektlederen. Prosjektsøknaden bør gå på tvers av ulike forskningsområder, og ERC er positive til søknader som omfatter nye og kommende forskningsområder.

Ultrafiolett EysteinProsjektlederen til en ERC Starting Grant skal ha fått sin doktorgrad > 2 and < 7 år siden, mens denne perioden for ERC Consolidator Grant er > 7 and < 12 år. Klinisk utdanning, langtidssykdom og fødselspermisjon for mor og far kan tas med i betraktning ved utregning av forløpt tid.

ERC Starting og Consolidator Grant ser etter uavhengige unge forskere og forskere halvveis i karrieren som har potensiale til å utvikles til fremtidens toppforskere og/eller ledere innenfor deres forskningsområde. Hva kan, i ditt tilfelle, være bevis på forskningsuavhengighet? Det forventes at søkeren har publisert minst en viktig artikkel som sisteforfatter eller uten sin doktorgradsveileder for Starting Grant kandidater, og flere slike publikasjoner for Consolidator Grant kandidater.

18052967_1319147584846673_870994871_nFor 2016 var suksessraten innen helseforskning på 14 % for Starting og Consolidator søknadene, en prosent som er på linje med, og til og med høyere enn, tilsvarende program i Forskningsrådet.

Vi ønsker å oppfordre dere til å ta kontakt med oss om dere vurderer å søke disse stipendene i løpet av 2017 eller 2018. Utlysningen for Starting Grant åpner mest sannsynlig i løpet av sommeren 2017 og har vanligvis frist i løpet av oktober, mens Consolidator Grant utlysning forventes å åpne i løpet av høsten 2017 med forventet frist i løpet av februar 2018. I den anledning ønsker vi å gjøre dere oppmerksom på ERC Starting and Consolidator Grants Course som arrangeres av 14459722_1114441688650598_195979061_nForskningsadministrativ avdeling ved UiB. Representanter fra konsulentfirmaet Beacon Tech vil guide dere gjennom de ulike elementene i søknaden og gi råd om presentasjon av deres forskningside og dere selv. Dere kan også avtale en privat økt med dem etter lunsj for å diskutere deres ide og andre ting dere måtte lure på. Kurset finner sted 14. juni på hotell Ørnen og du kan registrere deg via denne lenken.

Helge, Eystein, Amra og Itana

Sidegjøremål

Per BakkeVi er blitt påminnet om at alle er pliktig å registrere sine gjøremål og det uansett stillingskategori og stillingsbrøk. Hensikten er at det skal være full åpenhet for folk både innenfor og utenfor UiB om tilsattes potensielle bindinger. Oversikten over sidegjøremål blir derfor offentlig tilgjengelig.

Det understrekes at det er helt legitimt og også ønskelig at UiB-tilsatte har sidegjøremål. Men alle sidegjøremål skal registreres. Først og fremst er åpenhet om dette en fordel for den enkelte. Men også for K2, som et av de største instituttene på UiB, og som derfor ofte blir kikket i kortene, er det viktig at alle registrerer sine sidegjøremål.

Registreringen gjøres i Paga.

Hvilke sidegjøremål skal registreres? Les bruksanvisningen her og videre om prinsippene her. Det er lett å registrere, og for de fleste er det gjort på under 15 minutter.

Vi hadde en kampanje for å få folk til å registrere sine sidegjøremål i fjor. For de som ikke har noen endringer i sine sidegjøremål, eller ikke har noen sidegjøremål, er det ikke nødvendig å foreta seg noe.

Hvis du er i tvil om noe rundt registreringen av sidegjøremål, kontakt Julie.
(NB: Les bruksanvisningen først!)

Per

KG Jebsen senter for diabetesforskning

Per BakkeKG Jebsen senter for diabetesforskning har flyttet inn i nye lokaler i det nye BUSP bygget. Begivenheten ble i forrige uke markert med et symposium. I den forbindelse er det på sin plass å gratulere Pål Njølstad som leder for senteret. At det har latt seg gjøre å flytte senteret inn i de nye lokalene er et uttrykk for et godt samarbeid mellom Helse-Bergen og Universitetet i Bergen. Men det også et uttrykk for Pål sine evner som strateg og entreprenør.

KG Jebsen senter for diabetesforskning er kommet i stand med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Deretter har Pål og hans folk hatt en imponerende vitenskapelig produksjon mer flere artikler i tidsskrift som Nature Genetics, New England Journal of Medicine og Cell, for å nevne noen. Like viktig er det at de har greid å trekke til seg dyktige forskere som Valeriya Lyssenko og Simona Chera.

Et godt samarbeid mellom sykehuset og universitetet er en forutsetning for at Bergen skal demme opp for Oslo-dominansen i medisinsk forskning. Den videre suksessen til senteret vil ikke bare måles i vitenskapelig artikler, men også i senterets evne til å løfte frem neste generasjons forskere.

Vi ønsker lykke til i fortsettelsen!

Per

Vel overstått påske!

Jone Trovik, portrett til disputasJeg håper alle har hatt et velfortjent avbrekk – det være seg på fjellet, ved kysten eller i byen –og samlet krefter til vårens søknadsprosesser og undervisningsoppgaver.

Undervisningsdagen er kommende uke, nærmere bestemt torsdag 27. april. Vi får der blant annet belyst ETP (Excellent Teaching Practitioner). Dette er en meritteringsordning for fremragende undervisning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Visedekan Harald Walderhaug vil forklare hvordan dette fungerer. Kanskje noe vi skal strekke oss etter?

Stasjonsbasert praktisk eksamen (OSCE) er relevant for mange fagområder. Når «OSCEladden» Ketil Grong har gitt oss praktiske eksempler, får vi anledning til å samarbeide om forslag til oppgaver ved senere eksamener.

Apropos samarbeid. 12. semester av medisinstudiet er en ypperlig mulighet å presentere emner på tvers av faggrenser, der en kan gå dypere inn i begrep enn i tidligere semestre. Karen Budal har sendt oppfordring til aktuelle fagmiljø om å komme med innspill. Tenk bredt! Hva i ditt fag har naturlige tilgrensninger? «Akutt abdomen»; kirurg/urolog/gastromedisiner/gynekolog. Diagnostikk av nesten hva som helst; patolog, mikrobiolog, radiolog. Behandling: hva med komorbiditet? Kardiolog/anestesiolog/pulmolog. Multifarmasi; farmakolog/geriater. Nesten alt skal diagnostiseres primært av allmennmedisiner. Få dem med på laget!

Vår alles iherdige faglige innsats – det være seg forskning eller undervisning – er det det som skal til for å ha et godt liv? Det finnes selvfølgelig forskning som kan si noe om dette: «The Harward study of adult developement» – en 75-års longitudinell og fortsatt pågående studie! En ypperlig TED-talk av studiens fjerde leder, Robert Waldinger, anbefales!

Jone

Hvordan skal man lykkes med forskningen sin på Klinisk Institutt 2?

Ræder_portrettDa må man starte med å sette seg klart definerte mål og definere en tidsramme. Som stipendiat er målene og tidsrammen kanskje klarest formulert: Man skal publisere minst tre artikler innenfor fagfeltet sitt og skrive en kappe innenfor doktorgradstiden. Det er kanskje mer uklart hva målene er hvis man er postdoktor eller yngre forsker som ønsker en vellykket forskerkarriere, men en venn i Boston pleide å si at man innenfor postdoktortiden bør prøve å oppnå følgende tre mål: å gjennomføre et interessant og publiserbart eksperiment, å oppnå  en god artikkel, og å oppnå et eget grant. Han mente videre at disse tre målene var del av en syklus hvor de forsterket hverandres sjanse gjensidig for å lykkes: Man får ikke grants uten artikler, og man får ikke artikler uten eksperimenter, og man får ikke gjennomført eksperimenter uten noen form for finansiering.

Portrett disputas på Det medisinsk-odontologiske fakultet,

Amra Grudic-Feta

Et sted i syklusen må man imidlertid hoppe inn, og her håper vi at et nytt tiltak fra instituttet kan komme til hjelp: Instituttet har definert sine mål for bedre forskning i strategiplanen, og i juni ansetter vi en egen forskningsrådgiver, Amra Grudic-Feta som skal hjelpe oss å nå flere av disse målene. Det er spesielt fire av målene hvor hun i særlig grad skal bidra:

– i det strukturerte opplegget for søknadsskriving (F2),

– i oppfølging av utlysninger samt publisering av disse i K2Nytt (F2),

– som ressursperson som kan bidra til karriererådgivning og karriereutvikling i forskerutdannelsen (RIK1), og

– som kontaktpunkt (katalysator) som kan hjelpe forskere på K2 med å navigere slik at man finner hvor ønsket tyngre utstyr og ekspertise befinner seg innenfor instituttet (RIK2).

Vi ønsker Amra velkommen til instituttet og håper hun kan hjelpe deg å nå dine forskningsmål.

Helge

Bruk av teknikerne på K2

bakke0x2c_per_0x2830x29Teknikerne på K2 og den kompetanse og kunnskap de representer, er en stor resurs for instituttet. Totalt er det 46 teknikere ansatt på grunnbevilgningen ved K2. I tillegg kommer alle teknikerne som er eksternt lønnet ved instituttet. Teknikerne på grunnbevilgningen er fordelt på forskningsgruppene etter en bestemt formel basert på gruppens størrelse, forskningsproduksjon og siteringsindeks. Det er forskningsgruppeleder som er ansvarlig for disponeringen av teknikerne tilknyttet gruppen. Det innebærer at alle i gruppen skal ha lik tilgang på hjelp fra teknikerne. Ikke minst er det viktig at yngre forskere på vei opp, blir sett når teknikerresursene skal fordeles. Det bør ikke være slik at teknikerne er forbeholdt de etablerte professorene i gruppene. Endelig er det viktig at også teknikernes kompetanse og ønsker blir ivaretatt i denne fordelingen.

Tilslutt skal jeg minne om at K2 har satt av midler til kompetanseheving for teknikere. Det kan søkes om midler når som helst. Støtte fra instituttet forutsetter at forskningsgruppen bidrar med samme beløp det søkes om. I fjor ble ikke alle de avsatte midlene brukt.

Per

Innovasjon

Ultrafiolett EysteinInnovasjon var et av temaene diskutert på vårens strategimøte. I samarbeid med Institutt for biomedisin følger vi opp saken med et felles seminar om Innovasjon og bioteknologi. 11. mai vil professor Ulf Landegren fra Uppsala Universitet holde 2 seminarer om “Innovation and biotechnology” og “Molecular tools for high performance analyses of proteins and nucleic acids”, det siste holdes som et BBB-seminar. Det blir også anledning til å snakke med Landegren i mindre grupper.

Ulf Landgren står bak en rekke oppfinnelser som er kommersialisert på en vellykket, blant annet Padlock-metoden for amplifisering av DNA og «proximity ligation» som gir ultrasensitiv deteksjon av molekyler. Sistnevnte metode førte til opprettelsen av selskapet Olink (www.olink.com).

Merk dagen i kalenderen allerede nå

God innovativ helg

Eystein

Mer smådriftsmidler

bakke0x2c_per_0x2830x29Vi har allerede hatt en runde med utdeling av smådriftsmidler i år. Etter at den nå er over, er det fortsatt penger igjen. Derfor blir det en ny runde. De samme kriteriene gjelder som sist.

Kriterier og krav

  • Forskningsgruppene ved leder står som søker, og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen.
  • Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016.
  • Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret. Midlene er ikke overførbare til neste år.
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede.
  • Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til.

Man kan få inntil kr. 150 000 per år. De forskerne som har fått tildelt dette beløpet i den nylig avsluttede runden, kan ikke få mer, mens forskere som har fått mindre, kan søke på nytt. Selv om en søker i samme forskningsgruppe har fått penger, er det anledning for en annen innen samme gruppe å søke, men samme prosjekt kan få maks kr. 150 000. Her er det penger å hente.

Søknadsskjema finnes her.

Send søknadsskjema til Siv Eggereide.

Fristen er 1. april (og det er ingen spøk!).

Vi må spille hverandre gode

k2nytt_2017_uke-10_leder_portrett_raederRosenborgs berømte fotballtrener Nils Arne Eggen lanserte i sin tid “Godfot-teorien”. Ifølge denne teorien må vi “spille hverandre gode”. Nobelprisvinner May-Britt Moser har senere gjentatt dette poenget i en vitenskapelig kontekst. Uheldigvis ser det ut til at kulturen innen de mer kompetitive nivåene av akademia går i motsatt retning, i hvert fall hvis vi skal tro en nylig artikkel i The Guardian. I denne artikkelen deler immunologen Lemaitre sine betraktninger etter at hans mentor Jules Hoffman fikk nobelprisen i 2011 for en oppdagelse Lemaitre selv hevder han sto bak. Han skriver blant annet at “Reaching the top of the scientific hierarchy increasingly depends on a glittering media profile, publishing in “trophy journals” and cultivating a network of academic frenemies who are treated as close allies until they become obstacles in the path to academic glory”. Han skriver videre at denne narsissistiske oppførselen potensielt kan påvirke selve objektiviteten i forskningen. Han avslutter med å si at “When you do a collective project with a narcissist at the end he has the feeling that he has done everything”. En slik kultur er helt uakseptabel og bør motvirkes. En måte å gjøre dette på er å belønne seniorer som fremmer juniorenes karriere, for eksempel ved at senioren organiserer forskningsaktiviteten sin slik at juniorene slipper fram og utvikler selvstendighet og får sine rettmessige sisteforfatterskap uten at dette skaper interessekonflikter. I dag krediteres man for blant annet doktorgrads-kandidatproduksjon. Jeg håper vi også kunne kreditere seniorforskeres evne til å løfte fram juniorer til toppstillinger, både innenfor og utenfor akademia. Da må man nødvendigvis også gi slipp på nisjer av eget felt og på noen sisteforfatterskap. Til gjengjeld burde karriereutviklingen til tidligere juniorer fra egen forskningsgruppe være ett av de viktigste punktene på CV-en, både i lønnsforhandlinger, i søknader om UiB-stipender og postdoc-stillinger og i forskningssøknader. Som det står i den gamle bok: «Det et menneske sår, skal han også høste».

Helge

Nytt Kunst fakultet ved UiB

bakke0x2c_per_0x2830x29Universitetet i Bergen har fått et nytt fakultet fra 1. januar 2017. Det offisielle navnet er Fakultetet for kunst, musikk og design. Det består av tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet. Hovedformålet til det nye fakultetet er utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design.

Det er akkurat ansatt fakultetsdirektør på det nye fakultetet. Det er en person vi på K2 kjenner godt. Sjekk hvem det er her.

Hvorfor berører det nye fakultetet oss på K2? Av flere grunner. For det første fordi musikk og kunst har potensiale til å brukes som del av pasientbehandling, eller for å bedre pasienters livskvalitet. For det andre fordi kunst og design kan brukes for å forbedre både forskningssøknader og artikler. Enten det dreier seg om en søknad eller en publikasjon, ønsker man å selge et budskap, og uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» er fortsatt gyldig. For det tredje, ved å samarbeide med folk som er god på det audiovisuelle uttrykk, kan vi bedre formidling som er en av våre hovedoppgaver, enten det dreier seg om formidling av virksomheten vår generelt eller formidling som del av en søknad. Endelig må vi være ubeskjedne nok til å si kanskje kan vi tilføre noe til det nye fakultetet.

Det er et økende krav om skaffe midler eksternt fra. For å klare det, må vi tenke utenfor boksen. En vei er å søke samarbeid med folk på det nye Kunst fakultetet ut fra punktene som nevnt ovenfor.

Per

Hvem får årets undervisningspris

Jone Trovik, portrett til disputasUndervisning er en av kjerneaktivitetene våre og vi vil at det skal gies GOD undervisning ved K2. Pedagogisk kompetanse skal vektlegges ved ansettelse i vitenskapelige stillinger og i lønnsforhandlinger.

Omlegging til Medisin 2015 er et kjempeløft, tusen takk til alle som bidrar inn, både i semesterstyrer og som undervisere og administratorer! Takk også til dem som er avdelingsmentorerer for studenter i tidlig praksis (det er her vi kan legge grunnlag for interesse for eget fag samt fremstå som gode rollemodeller) så vel som dem som har påtatt seg ledelse av egne mentorgrupper.

Undervisning i ny studieplan legges om fra vesentlig tradisjonelle katedrale forelesninger til betydelig mer varierte og studentaktiviserende undervisningsformer.

Er du kjent med pedagogiske aktiviteter/prinsipper som PBL, TBL, flipped classroom eller case-basert undervisning? Hvis ikke kan jeg anbefale pedagogisk grunnkurs eller et av de andre kursene ved pedagogisk avdeling UiB (f.eks Hot Moments in Teaching and Learning). Forelesninger skal selvfølgelig ikke avskaffes men det er vist at VARIASJON i undervisningsaktiviteter fremmer læring, og at ulike undervisningsmetoder bør ”skreddersyes” opp mot hva slags ferdighet som skal læres. Da kommer begrepet læringsmål inn. Når vi har klart for oss hva vi ønsker studenten skal lære seg ved den undervisningstid en har til rådighet kan en så velge den beste undervisningsform.

Ved årets Undervisningspris (Kr 50.000!) ønsker vi å honorere en underviser eller et undervisningsmiljø som har vist stor interesse for å implementere ny undervisning; Ny studieplan med annen undervisning enn det man har hatt tidligere, nye undervisningsformer, utviklet nye kurs (f.eks valgfrie emner); altså INNOVASJON innenfor undervisning.

Jeg vil gjerne ha nominert kandidater, send begrunnet forslag til meg på jone.trovik@med.uib.no innen 10. mars!

Flervalgsdatabasen (MCQ) er under etablering, vi har begynt å teste dataløsning. Det er bare for alle undervisere å sette i gang med å lage oppgaver fra sine enkelte emner: en liten kasuistikk med ett spørsmål til og fire svaralternativ der ETT svar skal være det klart beste. Vi må legge begrunnelse/kommentar til minst ett av svaralternativene. Hvis hver av oss lager EN oppgave fra hver forelesning/gruppeundervisning vi holder kommer databasen fort opp i volum. Spørsmål skal valideres av en annen underviser enn deg selv og gjerne av en student (som er ferdig med den aktuelle termin) eller en nyansatt assistentlege som kan sikre at spørsmål er relevante for målgruppen studenter (og ikke bare for spesielt interesserte professores…). Lykke til!

Og husk Undervisningsdagen 27. April!

Jone

Vårens vakreste eventyr

bakke0x2c_per_0x2830x29Også i år kommer K2 til å ha en prosess for søknadsstøtte til de som søker NFR midler. Tidsplanen i den interne prosessen på K2 finnes her og bør leses av alle som søker gjennom K2. Merk at den interne K2 fristen for å levere en skisse på 1-2 sider er 24. februar for de som planlegger å søke gjennom NFR programmene BEHANDLING og BEDREHELSE. Den tilsvarende fristen for de øvrige NFR programmene er 10.mars. De som overholder disse fristene blir prioritert i den interne review prosessen ledet av Ola Myklebost. Man får anledning til å legge frem skissen i plenum og få konstruktiv feed back av erfarne kollegaer hvilket er nyttig ved utarbeidelsen av selve protokollen. Videre blir man prioritert til støtte fra forskningsrådiverne våre og budsjetthjelp fra økonomiseksjonen på K2 .

Som Eystein skrev i forrige ukes leder, er det ikke nok med bare gode ideer. Presentasjonen av protokollen og hvordan løse problemet man har skissert, er viktig for å nå opp i søknadskonkurransen. Det er her vårens vakreste eventyr kommer inn.   Forskningsrådgiverne våre, Itana og Amra, ønsker å hjelpe, men det sier seg selv at det må skje en prioritering i bruken av dem. Portvakt blir Eystein. Det betyr at henvendelse om bruken av dem i vår, må gå gjennom han.

De interne fristene er rett rundt hjørnet, men fordelen med dem er at man blir tvunget til å starte allerede nå og ikke vente til rett før NFR fristen.  Konklusjon: Hvis du har tenkt å søke NFR i vår, sjekk tidsplanen og start nå. Det kan lønne seg!

Per

På’an igjen

Ultrafiolett EysteinVåren som snart står for døren betyr nye søknadsmuligheter, både til forskningsrådet og andre organisasjoner som Kreftforeningen og Ekstrastiftelsen. I tillegg til FRIMEDBIO har Forskningsrådet en rekke utlysninger andre utlysninger, blant annet under programmene BEHANDLING og BEDREHELSE som kan være relevante for K2-forskere (frist 26.04.2017) Instituttet satser nå mye ressurser på forskningsstøtte blant annet gjennom ansettelsen av våre nye forskningsrådgivere Itana og fra april Amra Grudic-Feta. De vil være sentrale i søknadsprosessene under våren. Som oversikten viser gjør K2 gjør det jevnt bra selv om det går litt opp og ned – men vi kan alltid strekke oss lenger. Biomedisin hanket in 5 nye flerårige prosjekter på FRIMEDBIO i 2016, noe vi kan ha ambisjoner om å kopiere.

2013 2014 2015 2016
EU søkt 24 15 12
EU innvilget 2  3 (+1) 2 3
NFR søkt 18 19 47 33
NFR innvilget 5 7 6 6
BFS søkt 2 2 0 2
BFS søkt innvilget 1 1 0 0
Kreftforeningen søkt 18? 20 21 19
Kreftforeningen innvilget 9 11 11 2
Jebsen søkt 2 0 2 6
Jebsen innvilget 0 0 0 *4

*3 forlengelser

Den nylige gjennomgangen av søknadene om smådriftsmidler avdekket at søknadsaktiviteten kunne vært bedre og noen får ikke smådriftsmidler fordi de ikke søker andre steder. Med de begrensningene som ligger i tildelingenes størrelse hadde vi ikke tilstrekkelig med søknader til å dele ut alle midlene og det blir sannsynligvis en søknadsrunde nr 2 senere i år. Det kom heller ingen søknader fra instituttets ansatte utenfor Haukelandcampus som muligens betyr at de er godt fornøyd eller kanskje ikke leser K2-nytt.

Derfor blir det også i år

  • Skissediskusjoner i plenum
  • Budsjetteringshjelp fra administrasjonen
  • Skrivesupport både fra forskningsrådgivere og erfarne kollegaer

For å ta del i disse «hjelpetjenestene» er det nødvendig at søkerne overholder tidsfrister. Deltagelse er også en ypperlig anledning til å få testet og forbedret egne ideer og hjelpe andre til å forbedre sine søknader. For å nå opp i konkurransen behøves ikke bare kreative ideer, men ofte også en bred og multi-disiplinær tilnærming til den problemstillingen en vil løse og gode planer for formidling og forskerutdanning. Alt dette kan man få innspill og ideer til i en strukturert prosess der alle hjelper hverandre.

Eystein

Nytt år og nye muligheter for enda bedre undervisning!

Jone Trovik, portrett til disputasKjære alle. Medisin 2015 skrider frem og vi holder «trøkket» oppe med å bedre vår pedagogiske kompetanse og tilbud.

Vi er så heldige å ha en egen pedagog tilknyttet medisinsk fakultet: Monika Kvernenes. Hun hjelper oss å finne ut hva den enkelte av oss ønsker av videre konkrete tilbud om pedagogisk kompetanse. Det er derfor sendt ut en kartleggingssurvey. Hvis du svarer på den kan vi lage persontilpasset opplegg, er ikke det flott? Vi håper flest mulig svarer på mail tilsendt 18. januar, let i innboksen.

27.april er vårens undervisningsdag. Dette er et forum med mulighet for konkret praktisk påfyll mhp undervisning. Vi har startet arbeid med Medisinsk Flervalgsdatabase for UiB. Hans Flaatten vil vise oss hvor langt dette er kommet, hvordan taksonomi (kategorisering) leges opp og hvordan vi kan benytte Mitt UiB versus Inspera for å lagre/importere oppgaver.

Han har lang erfaring i bruk av MCQ både til eksamen men også som «teaser» før aktuell undervisning («Ukens nøtt»).

OSCE; Objective Structured Clinical Exam for 3. års studenter piloteres for andre gang 4. mai. Et utvalg (ca 50 av 160 studenter) vil få tilbud om delta. Ketil Grong er leder av OSCE-utvalget (takk for flott innsats her Ketil!) og ber nå om konkrete kontaktpersoner fra hvert semester (1. tom 6. semester) for å avklare hva som er undervist av aktuelle ferdigheter og som egner seg for testing til eksamen.

På undervisningsdagen vil vi gå gjennom hvordan OSCE fungere og så gå videre og planlegge hva som kan være aktuelle oppgaver også for neste trinn OSCE (avslutningseksamen 12. semester). Ferdighetssenterets rolle både for å gi ferdighetstrening men også bruk i OSCE vil bli belyst.

Vi organiserer tilbud om klinisk praksis ulikt på ulike avdelinger. Ved Stavanger Universitetssjukehus har de benyttet et systematisk opplegg med praksisveiledere som verdsettes høyt av studentene. Ragnar Sande vil fortelle om hvordan de har oppnådd slik suksess.

Kan vi bli bedre i å anerkjenne og motivere klinikere i undervisningsarbeidet?

«Clinical teacher» er et begrep som brukes av en del medisinske fakultet/medical schools. Dette kan innebære en formell (om enn ulønnet) tilknytning til fakultetet som gir meritt mhp evt senere universitetsansettelse samt tilgang til noen universitetsgoder som adgang til tidsskrift/nettressurser, trenings-/kulturelle tilbud, deltagelse på pedagogiske/andre universitetskurs. Dersom dere har forslag til hva som kan være innhold i slik klinisk instruktør/underviser honorering tar undervisningsleder K2 (jone.trovik@med.uib.no) gjerne imot forslag.

Jone

K2 årsregnskap for 2016

Per BakkeÅrsregnskapet for 2016 er nå avsluttet. De viktigste tallene for annuum regnskapet følger av tabellen her.Summa summarum ble det et overskudd på ca 1,6 mill kroner. Dette ble oppnådd hovedsakelig ved at det ble litt større inntekter og litt lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Før noen nå begynner å fremme forslag hva de skal brukes til, skal det anføres at dette er bundne midler. Men det viktigste for K2 er at vi er kvitt gjelden og har en sunn økonomi.

Den andre tabellen  av interesse er den såkalte BOA økonomien som er bidrags- og oppdragsaktiviteten, eller hvor mye eksterne midler de ulike forskningsgruppene henter inn. Her var det budsjettert med kr 79 millioner og sluttresultatet ble 83, 5 mill. Av oversikten fremgår det at en tredjedel av dette beløpet kommer fra NFR og ca 10% fra EU. Posten annen bidragsaktivitet omfatter først og fremt kreftforeningen, gaveforsterkningsmidler og tilskudd fra stiftelsene. Det er gledelig at vi overpresterte på alle BOA områdene. Samtidig sitter en igjen med følelsen av at vi i budsjettet ikke var ambisiøse nok. Det er fortsatt et stort potensiale for å øke BOA aktiviteten. Dette er også et klart signal fra regjeringen.

Den økonomiske statusen til K2 innebærer at vi for første gang på flere år neste år ikke kommer til å redusere antall faste årsverk, men satse på at stillinger som forsvinner blir erstattet. Vi kommer tilbake til det.

Per

Ukens leder

Ræder_portrettFrom Bench to Business

Hvordan skal forskere på Klinisk institutt 2 (K2) bli flinkere til å innovere forskningen sin? Det var tema i en av paneldebattene på K2s strategimøte i forrige uke med paneldeltagere fra Norges Handelshøyskole (NHH), Bergen teknologioverføring (BTO) og K2 og forskningsgruppeledere i salen. Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at landet trenger flere bedrifter som leverer til statsbudsjettet – ikke flere som lever på statsbudsjettet. Hun ønsket mer innovasjon atter en gang velkommen i nyttårstalen sin hvor hun også trakk fram BerGenBio som et vellykket eksempel på forskerdrevet innovasjon ved vårt fakultet.

K2 har en målsetning om økt innovasjon i nåværende strategiperiode, og punkt nummer en er å etablere en innovasjonsstrategi for K2 nå i vår. Jeg skal lede en rådgivende gruppe som skal utrede innovasjonsstrategien som så skal behandles i Instituttstyret til våren.

Jeg ønsker meg derfor innspill fra deg, både til gruppens sammensetning og til momenter vi bør utrede. Som et eksempel er det allerede foreslått muligheten for speed-dates mellom forskere ved K2 og økonomer fra NHH. Ideen er å pare forskere med grundere for å øke suksessraten.

Prof Tor Andreassen ved NHH poengerte utfordringene ved å være grunder på strategiseminaret: Blant annet måtte grunderen ved siden av å utvikle kundeforståelse, selgeregenskaper og investorrelasjoner også tåle å være fattig, jobbe 80-timers uker, reise opptil 200 reisedøgn, fatte vanskelige beslutninger, leve med risiko, bevege seg raskt og tilpasse seg kontinuerlig. Skal vi i tillegg lede eller delta aktivt i en forskningsgruppe, trenger vi definitivt flere gode hjelpere med på laget. Kanskje veien å gå kan være å bygge bro mellom K2 og miljøene i Sandviken eller for den saks skyld – med andre miljøer i Bergen rettet mot innovasjon, blant annet Innovasjon Norge og det nye Mohn-senteret for innovasjon og regional utvikling ved Høgskolen i Bergen.

Jeg hører gjerne fra deg hvis du har innspill.

Helge

Godt Nytt År!

bakke0x2c_per_0x2830x29Jeg håper alle har hatt en fredelig jul og fått anledning til å lade batteriene i jule og nyttårs helgen. I 2017 er det mye som skjer. Allerede i januar er det flere saker som kommer opp og som er fokus for denne lederen. Det første er tidsfristen for å søke smådriftsmidler 13. januar. Dette har vært omtalt i en tidligere leder av Eystein , inkludert kriteriene for tildeling.

UiB sin EU kontakt i Brussel, Kristof Vlaeminck, er på besøk i Bergen i uke 3. Den 19. januar arrangerer han et halvdagsseminar om «Hvordan skrive en god EU søknad»  for K2 ansatte. Dette er aktuelt for de som planlegger eller vurderer å søke ulike EU midler. Det er plass til 20 deltakere og plassene tildeles etter først til møllen prinsippet. Påmelding skjer til Irene her. 

Endelig skal nevnes K.G. Jebsen utlysning i translasjonell medisinsk forskning. Det medisinsk-odontologiske fakultet ønsker også i 2017 å fremme kandidater sammen med

Haukeland Universitetssykehus som kan søke om midler og status som et “K.G. Jebsen senter for translasjonell medisinsk forskning”. Fakultetsledelsen inviterer til en prekvalifiseringsrunde der ledende forsknings-grupperinger ved fakultetet oppfordres til å sende inn søknadsskisser. Søknadsskissen skal være på maks 2 sider. Krav til skissen er omtalt nærmere her.

Et panel bestående av tre medlemmer (to eksterne og en lokal) vil vurdere de innkomne skissene – både de prosjektene som forankres ved fakultetet og de som forankres ved Haukeland Universitetssykehus – og innen 24.2.2017 innstille fire kandidater som i neste omgang kan sende fulle søknader. Mer informasjon finnes her.

Frist for innsending av prosjektskissene med vedlegg er 24. januar. Skissene sendes K2 ledelsen ved Julie.

Per

 

God Jul

bakke0x2c_per_0x2830x29Det nærmer seg jul og det er tid for et tilbakeblikk på 2016 sett fra instituttleders ståsted. For K2 har året vært preget av både oppturer og nedturer. Den utvilsomt største nedturen var Helga sin bortgang i januar. Det berørte oss alle og viser at vi alle er sårbare og at vi i arbeidet og konkurransen om tilslag på søknader, gode publikasjoner og bedre undervisning, må huske å ta vare på hverandre.

Oppturene har vært flere. Vi har hatt 26 disputaser. Dette er vel en firedel av alle disputasene på fakultetet. For tiden har K2 147 stipendiater i doktorgradsprogrammet hvilket utgjør nær en tredel av alle MOF stipendiatene i dette programmet. Når det gjelder publikasjonsaktiviteten er det litt tidlig å si hvordan det har gått i år. Jeg kommer tilbake til det over nyttår. Det nye studieplanen i medisin er godt i gang selv om mye arbeid gjenstår. På farmasi ble det tatt opp et rekordantall studenter i år, hele 44 hvilket er en nær fordobling av tidligere års opptak.  Vi har fått orden på økonomien og går over i 2017 med et overskudd, hvilket gir oss et handlingsrom vi ikke tidligere har hatt. BOA økonomien nådde det budsjetterte estimatet på 80 millioner kroner. Gledelig er at det er mange forskningsgrupper som står bak denne summen. Det skal også nevnes at K2 fikk et nytt Jebsen senter i år, til Eystein Husebye sin forskningsgruppe.

I år har K2 fått en ny strategiplan for tre årsperioden 2016-18. Den er på bare vel en side, og skulle være lett å sette seg inn i. Flere av målene er nådd selv om det er flere igjen.

Jeg vil takke alle for innsatsen i år som er gått. Jeg tillater meg å trekke frem emeritusene våre som gjør en kjempeinnsats som Custos på disputaser og som også i stor grad bidrar med publikasjoner.

Fredelig Jul!
Per

 

Vil du ha litt driftsmidler?

Eystein 2Ja, da må du i hvert fall søke, og i år er søknadsfristen allerede 13. januar!

Intensjonen med små driftsmidler (SMÅFORSK) er at de skal gis til grupper som ikke har store tildelinger slik at de kan komme i gang med prosjekter. Midlene er et spleiselag mellom NFR og UiB og skal brukes opp det året de bevilges. Det kan søkes om dekke utgifter til reiser, seminarer, kurs, materiell, teknisk-administrativ assistanse og andre driftskostnader. I tråd med ordningens intensjoner er det er et krav at man er en fast ansatt aktiv forsker ved K2. Instituttledelsen legger derfor stor vekt på at søkeren kan dokumentere at vedkommende har søkt om midler fra andre kilder de siste 2 årene.

Kriterier og krav

  • Forskningsgruppene ved leder står som søker og formålet må drøftes og prioriteres innad i forskningsgruppen
  • Det må dokumenteres at gruppen har søkt andre eksterne forskningsmidler i 2016
  • Bevilgningene skal være ettårige og brukes innenfor budsjettåret, midlene er ikke overførbare til neste år.
  • Bevilgninger går til forskningsgrupper som ikke har store driftsmidler allerede
  • Det skal dokumenteres hva midlene skal benyttes til

Gjør ikke som han i lignelsen om talentene og gravde den ned. Bruk SMÅFORSK til å investere i større fremtidige tildelinger.

Lykke til!

Forskningsutvalget ved K2 tildeler midler på neste møte. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Siv Johnsen Eggereide

Søknadsskjema

Frist: 13. januar 2017

Eystein Husebye
Visestyrer